KOSTREFORM

Han fant diabetes-medisinen i åkeren

Husker du ”Jakten på kjærligheten”? Kort tid etter at Kostnytt besøkte økobonden Tore Jardar, fikk han diabetes 2. Han vraket rådene fra ”spesialisten.” Slik gikk det.

Av Julia Schreiner Benito

Julia Schreiner Benito

Kiloene og do-besøkene økte. Bonden Tore Jardar Wirgenes (38) hadde alltid spist ”sunn” bondekost – men også mange bensinboller.
– Magen var dårlig, jeg var slapp – og….
Han drar på det.
– På en måte litt lei av å produsere mat.
Ekstremt matglad. Slik beskriver hans seg selv. Mat og mat, forresten. Kostholdet hellet stadig mer fra bondekost til boller: når de nystekte fyller bensinstasjonen og nesen, når blodsukkeret er lavt, og skiltet skriker høyt: ”ta tre, betal for to!”
Spørsmålet var ikke boller eller ei. Spørsmålet var: med gul krem eller sjokolade?
– Hver mandag var jeg bestemt på å legge om, men hver gang tok søtsuget meg.
Han gikk opp 20 kilo på fem år.
– Død over bensinstasjon-bollene. Klart det var min feil, men jeg ble avhengig. Bollene kom oppå enormt mye brød og annet korn, og søte utskeielser.
Så lå brevet fra legen der.
– Som en pistol mot hue. Et sjokk.

Diagnose og råd
Idet han leser ordet ”diabetes”, kaster han alt sukker. Så søker han kunnskap, leser særlig på sidene til Diabetesforbundet. Han finner mye korn.
-Spis lettprodukter, sier diabetes-sykepleieren til bonden som elsker mat.
– Spis grovbrød og frukt, kutt ut brus, fortsetter hun.
Venner i Kostreform for bedre helse sier noe annet:
– Spis ren mat. Kutt ut sukker, pasta, poteter, korn, mais og melk, og ikke vær redd for fett.
Langtids-blodsukkeret er 10, han grenser mot medisin, men insisterer på å prøve kostendring.
-Jeg valgte å stole på Kostreform. Jeg byttet øl med vin, spiste mer fett og grønnsaker, mer variert – det var en interessant opplevelse, forteller han.
For noe skjedde hos bonden: Han som hele livet hadde tråkket i fjøs og jorder – som lever av å produsere mat – plutselig oppdager han en annen verden av smaker.
-Dessuten forsvant symptomene med en gang. Magen ble stabil, kiloene gikk.
-I starten savnet jeg sukker, men ikke nå. Jeg spiser fløte og rømme, blir mett, er mer glad i mat, og….
Tore Jardar nøler som om han er redd for å kaste klisjeer utover jordene.
-Hele yrket mitt handler om mat. Om jeg ikke er interessert i alle ledd, vil det drepe gleden. Om jeg mister engasjementet, dør jeg som bonde…

Gøy på landet
Han smiler og beskriver jakten i egen åker: ruccola, brokkoli, squash, grønnkål… hvilke oppdagelser! Han hadde dyrket det, men ikke spist det.
-Mitt nye lørdagsgodt er bær. Det er godt, det! Med fløte!
Da lege Berit Nordstrand kom på besøk, ville hun ha de styggeste grønnsakene.
-Mest antioksidanter i dem, forklarte hun.
Tore Jardar hadde for lengst lagt om driften til økologisk, og var vant til lyter i det grønne. Men dette visste han ikke:
-De styggeste grønnsakene er de som har kjempet hardest mot fiender. De som får juling, må vise muskler, forklarte Nordstrand.
Sammen med 200 andels-familier er det nå kamp om de skjeveste gulrøttene. Han kaster aldri mat lenger.

Livsviktig kunnskap
Tore Jardar takker Kostreform for ny helse og matglede.
– Uten den kunnskapen, ville jeg hørt beint på diabetes-”ekspertene”.
Få uker etter at han ikke fulgte de klassiske rådene, føltes det som å gå opp til eksamen. Han visste at han hadde vært flink, og at langtidsblodsukker under seks er et parameter.
-Gratulerer, sa diabetes-sykepleieren.
-Du har spist deg frisk.
Langtidsblodsukkeret var 5,3.
-Men jeg er fortsatt skeptisk til fett, la hun til.
Han sukker litt, prøver å forstå hvorfor kostrådene fra det offentlige mye handler om karbohydrater.  Han konkluderer at i offentlige øyne er medisin mer interessant enn mat.
– Sånn er vel systemet. Ernæring i et evolusjons-perspektiv er ikke tema. I deres øyne betyr fett tette blodårer og kolesterol. Men jeg føler meg helt trygg på at jeg nå spiser riktig, noe mitt blodsukker bekrefter.
-Og når kiloene er under kontroll, prøver jeg meg på «egetdyrka» surdeigsbrød.
Neste prosjekt hos familien i Vestfold?

erik_hexeberg

Lege og spesialist i indremedisin Erik Hexeberg:

– Selv et barn forstår at det ikke er smart å spise sukker hvis en har sukkersyke. Men det forstår ikke norske helsemyndigheter.

Å få kona Michelle frisk fra betennelses-sykdommen ulcerøs kolitt.
– Hun sliter med sukker-avhengighet.
-Minst en Redbull i bilen på vei til jobben som lærer, røper Tore Jardar.
-Hun burde avruses med en veileder… neste nå: en matpsykolog, ler han og tusler mot det grønne på jordet.

 

 

Lege og spesialist i indremedisin Erik Hexeberg:
– Selv et barn forstår at det ikke er smart å spise sukker hvis en har sukkersyke. Men det forstår ikke norske helsemyndigheter.

-Utrolig at diabetes-sykepleieren råder Tore Jardar til mye sukker, i form av karbohydrater, og å unngå fett. Tore Jardar viser selv hvordan en kan spise seg frisk fra diabetes type 2, sier Hexeberg, en av landets fremste diabetes-spesialister.
-Ved denne formen for diabetes vil et høyt inntak av karbohydrater som søtsaker, brød, boller, pizza, pasta, ris, poteter og frukt føre til insulinresistens – at insulinet virker dårlig. Nivået av insulin blir høyt, men klarer knapt til å sende blodsukkeret til muskelcellene.
Høyt insulinnivå er forbundet med vektøkning – insulin stimulerer til fettlagring.
Etter hvert virker insulinet så dårlig at blodsukkeret stiger – da får vi diabetes, eller sukkersyke, som det het før, forklarer Hexeberg.
-Selv et barn forstår at det ikke er smart å spise sukker ved sukkersyke, men det forstår ikke norske helsemyndigheter.
Gjør du som Tore Jardar, unngår sukker i alle former og heller spiser fett, vil blodsukkeret kunne normaliseres. Det bidrar også til vektreduksjonen, og gjør at kroppen blir mindre insulinresistent.
La oss håpe at mange blir inspirert av Tore Jardar og de mange som også har oppdaget det enkle budskapet: Har du sukkersyke (diabetes), skal du unngå sukker (karbohydrat) så godt du kan.

Neste helse-prosjekt i familien er å få ektefelle Michelle frisk fra ulcerøs kolitt.

ANNONSE
Del på:
Ranger denne artikkelen