KOSTREFORM

Da Per Egil Hegge kjempet for sin kones liv

-Det stod om livet, forteller Per Egil Hegge (76) om kona Birgits stoffskiftesykdom.
30 år senere kjemper han fortsatt.

Av Julia Schreiner Benito
Foto: Morten Holm, Scanpix

  • Da hans kone holdt på å dø av lavt stoffskifte og høy inkompetanse, startet Per Egil Hegges strid.
  • I 2000 utkom boken ”…og så må du ikke stille spørsmål.”
  • Per Egil var gjennom tiår journalist, korrespondent og redaktør i Aftenposten. Samt formann i PEN-klubben.
  • Du kan høre Per Egils foredrag på Stoffskiftedagen 18.2.

-I 30 år har jeg prøvd å snu det: tenkingen rundt modeller, tabeller og prøvesvar.
-Legene bør stole mer på pasienten enn papiret, sier Per Egil.
Prøvesvarenes tale var klar: det feilte hans kone ingenting.
-Min kones tilstand var uinteressant, tallene var det man skulle se på, sier han.
Når du både er sta og trønder, kan resultatet bli drastisk. Nå stod det dessuten om livet til hans 47 år gamle kone.
Men sta var også legen: prøvene viser ingenting, din kone er frisk, du får ingen resept av meg.
-Det er fredag, jeg har god tid og går ikke herifra før du skriver ut resept på tyroksin, sa Per Egil.
(Hormonet tyroksin produseres i skjoldbruskkjertelen.)

Kognitiv svikt

Året lyder 1984. Hans kone er trett, hun spiser lite, legger på seg mye.
Hun fryser, hennes øyne blir stadig smalere.
Alvoret rammer Per Egil da hukommelsen hennes vakler – som den dagen hun melder bilen stjålet fordi hun har glemt hvor hun hadde parkert.
– Jeg var gift med et helt annet menneske enn den hun hadde vært gjennom 20 år.

Audiens hos professoren

Julen 1985. Deres siste jul, er Per Egil sikker på.
Så denne fredagen i januar da han har fått audiens hos den gjeve professor i endokrinologi, nekter han å forlate dennes kontor før resepten er i hånd.
Men Per Egils argumenter møter arrogansens vegg. Først når han snakker mer som medisineren – om tall og tabeller, aner han en åpning.
-Hvordan kan du være sikker på at ”normale” svar etter en gjennomsnittsstandard er normale for henne, spør Per Egil.
Professoren åpner en flik av nysgjerrighet.
Men noen resept vil han ikke skrive ut.
Stemningen på kontoret ved det gamle Rikshospitalet tetner. Professoren er en stor mann, også fysisk.
-Men neppe voldelig, tenker Per Egil.
Kun en sta trønder står mellom professoren og hans attraktive helg.
Det ender i resept og bare dager senere er Birgit mye bedre.

Medisinens galopperende positivisme

-I Skandinavia har faget endokrinologi har havnet i grøfta, sukker Per Egil over kaffekoppen. Han nyter pensjonistens rolige dager, men uroer seg over medisinens arroganse.
– I USA, Tyskland og Frankrike er det mer vanling å spørre: kan det tenkes at pasienten vet noe jeg ikke vet? I Norge tok tall og skjemaer over.
-Stoffskiftesykdommer rammer dessuten flest kvinner, det hjelper vel ikke?
– Nei, det har mye å si. Sannelig er kvinner en halvdel av menneskeslekten det er mye galt med, smiler han.
-Stoffskiftepasienten kan bli pratsom. Min kone kunne snakke i det uendelige, detaljert om uinteressante ting. Jeg holdt på å gå på veggen, ler han og løfter cappuccinokoppen.
– Klart det er fristende for legen å se på skjemaet, fortelle pasienten at hun er frisk og si: ut! Så slipper han å høre mer.

Dogmer

Bakteppet er trist, men Per Egil blir unektelig smigret når professorer i medisin ringer ham for råd om stoffskiftesykdom.
-Min datter er rammet, vi får ikke hjelp, hva gjør vi, hvilken lege kan vi gå til, spør de.
-Jeg synes ikke vi skal ha det sånn i landet at professorer spør meg om hvilke leger som er vettuge.
-Tidligere lærte endokrinologer at stoffskiftesykdom var en ufarlig, men brysom sykdom som en blir frisk av med medisin. Alt er feil, men for mange var det dogmatiske riktig.
Per Egil tror at arrogansen lett rammer når ryggraden er svak og smigeren er evig: dere er de flinkeste!
-Det hører medisinstudentene gjennom syv år. Dette vet jeg litt om, for jeg har tilhørt en av tre identifiserbare demografiske grupper som får høre slikt: medisinstudentene, aspirantene til UDs diplomatikurs, og elevene ved Forsvarets russiskkurs.
Per Egil tilhørte siste.

Livsfarlig kvalitetssikret behandling

Da Per Egil skrev kritisk i A-magasinet om endokrinologiens feilbarlighet, endte det i et allmannamøte ved Medisinsk fakultet.
-De konkluderte at jeg er en tulling, og at deres utdannelse er best i verden. –Jeg tror slik arroganse er spesielt for Norge.
– Og den er smittsom, endokrinologene har vært ekstremt autoritære.
-Ydmykhet finnes mest i festtalene. Tenk på dette: min kones behandling var ravende gal og livsfarlig. Men kvalitetssikret.
– Det har skjedd litt siden boken min kom for seksten år siden, men altfor lite. I dag vet pasienten mye om egen sykdom, den omstillingen har vært vanskelig for mange leger. Fryktkultur, prestisje og karrierejag gjør ikke saken bedre.

Hevn

Øyvind Larsen ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin anmeldte Per Egils bok:
Er boken hans hevn overfor legene? Fordi han hos norske leger føler at han har møtt veggen, ikke har nådd frem, noe som for ham er uvant?
Larsen konkluderer: Mange som berøres vil sikkert komme til å kjøpe Hegges bok. Hvis de da kommer til å tro og til å insistere på at det er legers storsnutede uvilje mot å gi dem tyroksin som gjør at de forblir syke, har han gjort mange ulykkelige en bjørnetjeneste.
Hegges hevn har rammet dem han ville hjelpe.
Men det er ikke rammede kvinner som løper mot ham i teaterhallen og på gaten med blussende omfavnelser.
-Du reddet livet mitt. Takk, sier de.
-Du tror det kanskje ikke, men jeg er en sjenert mann. Trivelig er det jo å bli omfavnet av kvinner, men jeg vil helst være en i mengden.
Når ekteparet oppholder seg på Gran Canaria der hans kone nyter bedre helse, vil Per Egil helst bare være en eldre nordmann i kortbukse.
– En dag ringte et ektepar på døren: i 30 år har jeg prøvd å få tak i deg, sa damen og det vanket en klem eller fem.
Med seg hadde de et stort stykke ost, en flaske vin og hjemmebakt brød.
-Det er ikke greit å være gift med en stabukk. Bare spør min kone. Men noen fordeler har hun hatt av det.

Krevende

-Hva kampen har krevd av meg?
Per Egil ler ikke lenger.
-Selvtillit, nysgjerrighet og energi.
– Vår yngste sønn var tenåring da livreddende arbeid måtte prioriteres. Han led under det.
Så smiler han igjen:
– Mange menn med en middelaldrende, syk kone ville blitt sittende og vente.
– Om ikke min kone hadde hatt en mann som var interessert i at hun skulle overleve, så…
-Men jeg syntes ikke at det hadde noe for seg å bli kvitt henne, smiler han.

  • Ca. 200 000 nordmenn går på medisin for lavt stoffskifte, og tallet øker.
  • Mange stoffskiftepasienter har problemer med næringsopptaksevnen i tarmen.
    Dette fører ofte til vitamin-og mineralmangel.
    B12, andre B-vitaminer og vitamin D er viktige for nervesystemet.
    For mange med mangler vil det hjelpe å starte tilleggsbehandling med T3 eller gå over til Thyroid.
  • Les mer om stoffskiftesykdom hos Thyroidea Norge.
  • Teoriene om Mozarts dødsårsak er mange. Stoffskiftesykdom er en av dem, hans utstående øyne støtter denne.
  • Les Per Egil Hegges egen artikkel om kampen.
  • Hegges bok ”Og så må du ikke stille spørsmål” kan leses i sin helhet.
  • En funfact:
    En av de først symptomer på stoffskiftesykdom er leversvikt.
    En av konsekvensene er at leveren dårlig håndterer alkohol.
    Husker du Boris Jeltsin og hans tidvis uartikulerte taler?
    En russer tåler gjerne et melkeglass vodka eller tre, men med stoffskiftesykdom taklet Jeltsin alkohol dårlig.

 

 

 

ANNONSE
Del på:
Ranger denne artikkelen