KOSTREFORM

Derfor skal du nyte påskesolen!

Dess mer professor Johan Moan (70) studerer solen, jo mer helse finner han. Og som pensjonist kan han snakke høyere om den.

-Visste du at huden lager sin egen solkrem?
I dag kan slike ord flyte fritt. Tidligere ble Moans solprat veiet på Kreftforeningens skål.
Pensjonist til tross, du finner ham fortsatt på Radiumhospitalet. Og solen som renner inn gjennom vinduet denne vårdag er fri som Moans tale.
Han snakker om ”The sunlight robbery” – solskinnets tyveri – et fenomen over hele verden.
Særlig i Storbritannia viser studier at forekomsten av kreft, hjerte-karsykdom, diabetes og MS ville vært lavere med mer D-vitamin.
Spørsmålet er altså om myndighetenes sterke advarsler om solskader ga D-vitaminmangel og uhelse.
– Før jeg ble pensjonist var jeg mye mer forsiktig i mine uttalelser. Når jeg snakket om solens fordeler, måtte jeg alltid si at en må unngå å bli solbrent.

Rådet om å ikke bli solbrent gjelder fortsatt.

Professor Johan Moan

Et kvarter uten solkrem

Moan blir rent lattermild når han omtaler solens mange effekter på helsen. Men rådet om å ikke bli solbrent gjelder fortsatt.
Merk at de fleste av solens gode effekter forutsetter soling uten solkrem. Så hvor mye sol uten beskyttelse tåler en typisk nordmann?
– Et kvarter der det er snø.
– En halvtime uten snø. Etter det bør du beskytte huden, sier Moan.

Et kvarter uten beskyttelse er nok i påskefjellet

Solens lykke

En nordmann i solveggen er gjerne en lykkelig en. Lykken er bevist.
– Det er fryktelig artig, smiler Moan.
– Når solen skinner på deg, produserer du hormonet betaendorfin. Det får deg til å slappe av, og det demper smerte.
-Når en kvinne føder gjør det veldig vondt. Det vet jeg, for jeg har vært med tre ganger. Da produserer hun masse betaendorfin.
-Hvis du plager deg selv litt med idrett, skjer det samme – du utskiller lykkehormonet. Og solen stimulerer altså produksjonen.
– Så vi blir virkelig lykkelige i solen?
-Ja!
– Det forklarer begrepet tanoreksi. Altså overdreven soling.

Du lever lenger med D-vitamin!

Sol forlenger livet

Moan lyser som den gule der oppe.
– En fersk, svensk undersøkelse utført av P.G. Lindquist ved Karolinska Instituttet har undersøkt 30 000 kvinner gjennom 20 år. Resultatet viser at de som soler seg mest, lever lengst.
-Lindquist hevder at å unngå sol er like farlig som å røyke!
– Ved å undersøke kromosomlengden på et høyt antall kvinner USA, fant en at tilskudd av D-vitamin ga fem år lenger levetid enn hos kvinner uten tilskudd.

Solen kan senke blodtrykket!

Senker blodtrykket

Solen gir flere gode effekter enn D-vitamin.
– Gassene CO og NO lages naturlig i kroppen, disse har to essensielle oppgaver: å senke blodtrykket, og øke farten i nervesignalene.
-Gassene lages når sola skinner på huden vår. Om du setter en lampe på en fyr og måler blodtrykket, ser du det godt. Effekten kommer raskt, men varer bare noen timer.

Vi her i nord lager mindre egen solkrem enn dem i sør.

Hudens egen solkrem

-Også har du stoffet filaggrin: et bindevevsprotein som bidrar til å styrke huden. Filaggrin påvirker i tillegg immunapparatet.
-Av filaggrin lager huden stoffet urokansyre – hudens egen solkrem!
-Jo mer filaggrin i overhuden, dess mer naturlig solkrem har vi.
-Ettersom vi her i nord lager mindre egen solkrem enn dem i sør, tar vi nordboere opp D-vitaminer mer effektivt.
-Under menneskenes vandring nordover ble hudfargen lys, og konsentrasjonen av filaggrin avtok. Altså en evolusjonsmessig forandring som understreker viktigheten av nok D-vitamin.

Behandling av MS og leddgikt

Godt stoff om solen stopper ikke der.
-Solen kan reparere skader i arvestoffet, stoppe celledeling, og slik hindre kreftceller i å formere seg. I tillegg kan det drepe nydannede kreftceller, sier Moan.
Dessuten dannes hormonet ACTH ved solskinn.
-Det brukes i behandling av multippel sklerose (MS) og leddgikt.
Les mer om oppdagelser av kortison.

Kreftforeningen har ikke tatt til seg kunnskapen om cellenes døgnrytme

Sol deg heller før 12:00

UVA-stråler gir ikke D-vitamin, og du blir bare litt brun av disse.
-Nyere forskning viser at UVA er knyttet til hudkreft. Stikk i strid med tidligere kunnskap, forteller Moan.
– Til nå har en trodd at kun UVB gir kreftrisiko. Kreftforeningen anbefaler derfor soling på ettermiddagen når solen gir UVA, men ikke UVB.
-Jeg sier noe annet: før klokken 12:00 gir solen maks nytte og minst skade fordi solen da gir mest UVB. Om du venter til 16:00 med å sole deg, får du ikke D-vitamin, men risikoen for hudkreft får du.
-Kreftforeningen har ikke tatt til seg kunnskapen om cellenes døgnrytme.
– Hudens reparasjonsevne varierer gjennom døgnet. Menneskers reparasjonsevne er dårligst mellom 12:00 og midnatt – altså enda et argument for å sole seg før klokken 12:00.

Mat og sol

Hva med maten – kan den påvirke hudens følsomhet for sol?
Si det har ikke Johan Moan forsket på. Men spørsmålet blir sittende mens han funderer.
– Jordbær, kanskje? Det må i så fall være mat som er fotosensibiliserende.
Den fotopraten sparer vi – måtte sola skinne til da!

Visst minner sitronen om sola, men påvirker den vår solfølsomhet?

Solfakta

  • Tjue minutters midtsommersol midt på dagen uten solkrem i badedrakt gir like mye D-vitamin som 1/3 flaske tran.
  • Hvit hud trenger en sjettedel så mye sol for nok D-vitamin som svart hud.
  • Mangel på vitamin D er koblet til mange helseproblemer og sykdommer, blant annet depresjon og demens.
  • Ingen har hittil blitt D-vitaminforgiftet av sol.
  • En finsk studie av 2 601 menn viser at mangel også kan kobles til kronisk hodepine.
  • Av funnene i forsøket hadde 68 prosent vitamin D-mangel. De som i tillegg rapportere at de hadde kronisk hodepine, hadde de laveste nivåene av alle.
  • De med lavest D-vitaminnivå hadde dobbelt så stor risiko for å utvikle kronisk hodepine som dem med høyere nivåer.
  • Studien viste større forekomst av hodepiner i vintermånedene.
  • I mørketiden danner vi nordboere ikke vitamin D fra sollyset, mange trenger tilskudd.
  • Ved varig hodepine bør en altså sjekke D-vitaminstatusen.

 

 

ANNONSE
Del på:
Ranger denne artikkelen