KOSTREFORM

Ernæringsdebatten: -Overrasker meg at tonen er så krass

Igjen herjer debatten om offentlige kostråd.
– Trist at tonen er ovenfra og ned, sier kommunikasjonsdirektør Siv Anniken Røv (58).

 

Av Julia Schreiner Benito

Det er ikke første gang kommunikasjonsdirektøren i Trondheim kommune stusser ved holdningen i det offentlige ernæringsmiljøet.
Det ble hett da hun i Adresseavisen kritiserte kostrådene.
”Vanlig norsk mager kost førte til at jeg ble 120 kg. Nå spiser jeg det ekspertene sier er farlig, og har fått et nytt liv” – lød overskriften.
-Det finnes mye forskning som støtter et kosthold basert på mindre karbohydrater, forskning jeg som et opplyst menneske kan basere mine valg på.
– Men jeg erfarer at du må være ressurssterk for å få den kunnskapen, det er trist.
-Tonen i kronikken i Aftenposten fra offentlige fagfolk er forbausende ovenfra-ned, sier Røv.
Kronikken Røv viser til er svar til førsteamanuensis Kari-Mette Walmann Hidle som skrev: «Nordmenn er flinke til å følge statens kostråd, men lite tyder på at det hjelper.»

Disse fagfolkene snakker som om det kun finnes en vei. Deres vei.

Finnes flere veier

-Jeg er et bevis på at ”one size fits all” ikke fungerer, sier Røv.
– En holdning som ser ut til å prege offentlig holdning. Kun en type kosthold fremmes, og jeg lurer på om de lærer noe om annen kost gjennom det offentlige ernæringsstudie.
-I mitt fag, kommunikasjon, finnes mange meninger og retninger. Slik ser vi at der er flere veier mot mål. Men disse fagfolkene snakker som om det kun finnes en vei. Deres vei.
-En av påstandene i kronikken deres er at ”vi blir fetere blant annet fordi vi ikke følger statens kostråd!”
-Om det stemmer sier det kanskje noe om rådene, og da bør en vel se på dem, mener Røv.

Om Norge skulle rammes av hungersnød vil du fremdeles være yppig, sa legen.

 

Prediabetes

Fra aktiv og slank til farlig overvektig. Røvs kost var mager, kaloriene lå mellom 12- og 1500 om dagen. Brød og skummet melk, men vekten bare økte.
Endokrinologen forklarte at stoffskifte var lavt, hun fikk medisin mot det, og hadde prediabetes.
-Om Norge skulle rammes av hungersnød vil du fremdeles være yppig, sa han.
Først mange år senere forstod hun betydningen av ordene:
– At min hormonelle balanse er forstyrret, at jeg er svært følsom for insulin.
I dag ligger hennes karbonivå på under 20 gram daglig.
-Mer tåler jeg ikke.

Jeg skulle ønske jeg hadde forstått det før: at det er forskjellige grunner til at folk blir tjukke. Min grunn er hormonell.

Til slutt ble Siv slankeoperert

Slankeoperasjon

I 2009 ”skrek hun seg til slankeoperasjon”. Damen på 168 cm veide 120 kilo.
– Jeg gikk ned 35 kg.
– Siden spiste jeg enda magrere og trente masse for å holde vekta, likevel snek kiloene seg sakte på igjen.
I sommer kuttet hun karbo og gluten, og er med sine 83 nå 12 kilo lettere.
-Vekten går fortsatt nedover, uten at jeg forsaker noe eller slanker meg.
– Mine prøver er fine, jeg lever godt, sover godt. Jeg skulle ønske jeg hadde forstått det før: at det er forskjellige grunner til at folk blir tjukke. Min grunn er hormonell.
I dag rører hun verken sukker, korn, stivelsesrike grønnsaker, frukt eller tilsetningsstoffer.
– Kun bær som sødme!
-Helsemyndighetene hevder at mitt kostholdet er farlig. Mens svenske helsemyndighetene anbefaler LCHF.
-Det finnes en rekke forskere verden over som har vist at mange har nytte av å spise som meg.
-Tenk om norske, offentlige ernæringsstemmer kunne vært ydmyke for det!

 

Disse har inspirert Siv:

Dr Jason FungDr Eric Westman
Professor Tim Noakes (LCHF og trening)
Journalist Gary Taubes
Dr Andreas Eenfeldt

 

Les mer

Sunt fett blir fort usunt.

Det unge paret led av alt mulig. Så la de om kosten.

Lag skrei med søtpotet og spirer!

 

ANNONSE
Del på:
Ranger denne artikkelen