KOSTREFORM

Faste mot kreft?

Kreftlege Alexander Fosså er usikker på om faste i framtiden kan anbefales kreftpasienter.

Overlege og onkolog Alexander Fosså ved Radiumhospitalet understreker at grundige, randomiserte studier må til før faste eventuelt kan implementeres i kreftbehandlingen.
-Studiene jeg kjenner til er for få og små til å konkludere. Dessuten undersøker de i hovedsak bivirkninger av behandling.
-Effekten på kreftsvulsten er ikke rapportert. Derfor er dette foreløpig å anse som usikkert.
-Jeg synes heller ikke at de få studiene som grundig rapporterer om effekt av faste ved kurer ser spesielt lovende ut.
-Hvordan er interessen for faste som medisin i norske kreftmiljøer?
-Liten. Et slikt konsept møter nok skepsis som noe nytt og annerledes.
-Kreftpasienter sliter gjerne med kvalme og vekttap, derfor er helsepersonell vant til å oppmuntre til mer næring, ikke mindre.
– Selv om noen forsøk i celler og dyremodeller kan virke interessante, vil faste i forbindelse med kreftbehandling oppfattes som kontraintuitivt.

-Kreftpasienter sliter gjerne med kvalme og vekttap, derfor er helsepersonell vant til å oppmuntre til mer næring, ikke mindre.

Europeiske studier

Fosså så nylig at urologer i Berlin har startet en innledende studie på faste i forbindelse med cellegiftbehandling ved prostatakreft.
– Et eksempel på forskning som kan kartlegge om en skal gå videre. En liknende studie fra Holland gjort på brystkreftpasienter ble nylig publisert.
-Endringer av anbefalinger, også for ernæring under kreftbehandling, krever sikre data. Løse erfaringer er ikke nok.
-Men nå arbeider altså europeiske forskere for å skaffe slike data, når kommer svarene?
– Om to-tre år, tipper jeg. Og studiene jeg til nå har sett kan være en begynnelse. Men å endre praksis vil kreve mye mer dokumentasjon.
-Og vi må være åpne for at dette ikke har de samme effektene som celle- og dyreforsøk gir inntrykk av. Det er mange eksempler på slikt i medisinen.

Bør faste og supermat innføres i kreftbehandling?

Skepsis

-Jeg ser at mange medisinere lett skrur på skepsisen mot nye ideer som strider mot etablerte læresetninger. ”Alternative” ideer som dette blir kanskje ikke møtt med ønsket åpenhet, sier Fosså.
-På den annen side må man forstå skolemedisinens sterke behov for at vår praksis må baseres på grundig forskningsdata.
-Vi kan ikke «synse» om pasientenes ernæring.
-Aktører som har tro på faste i forbindelse med kreftbehandling, må akseptere at de har det samme ansvaret for de råd de gir.
-Fremtidige studier på området må være grundige, og vil måtte tåle å bli diskutert kontroversielt.

Tilrettelegger

Overlege Fosså erfarer interesse for faste hos noen få av sine pasienter.
– Da diskuterer jeg grunnlaget for dette ønsket. Selv om jeg ikke kan anbefale faste, er riktig å tilrettelegge dersom rammen anses trygg.
-Noen få pasienter har fastet 24 til 48 timer før eller samme dag som cellegiftbehandlingen. Deres medisinske resultater har ikke skilt seg vesentlig fra andres, men jeg har svært begrenset erfaring med dette.

At vi gjennom evolusjon er tilpasset perioder med lite mat, tviler jeg ikke på.

Faste som en del av vanlig kosthold

Fosså har ingen egen faglig bakgrunn for å uttale seg om faste som del av et sunt kosthold hos friske eller grupper av pasienter.
– Ernæring er så komplekst at jeg anbefaler forsiktighet. Men jeg mener alle legitimt kan vurdere for egen del hva som fungerer for dem.
– At vi gjennom evolusjon er tilpasset perioder med lite mat, tviler jeg ikke på. Dessuten tror jeg at når så mange religioner og kulturer har tradisjon for faste, kan det skyldes en biologisk intuisjon. Denne kan det være verdt å se grundigere på.

-Faste for helsen, gjerne i forbindelse med den kristne fastetiden, er vanligere Tyskland.

Helmut Kohl fastet hver sommer

Fosså er halvt tysk og viser til en annen kultur for faste der enn i Norge.
– Tidligere forbundskansler Helmut Kohl hadde for eksempel fasteperioder om sommeren som rutine for å gå ned i vekt og komme seg.
-Faste for helsen, gjerne i forbindelse med den kristne fastetiden, er mer innarbeidet i flere miljøer i Tyskland.
-Det samme gjelder andre tiltak utenfor skolemedisinen, for eksempel er homeopati generelt mer etablert der enn her. Frontene i Tyskland er også mindre steile, mener Fosså.
-Men det betyr ikke at tyske leger har bedre dokumentasjon for slike tiltak enn vi har her.

Gunn Karin hadde god effekt av faste

Les hvorfor ernæringsveileder og forfatter Gunn Karin knapt klarte å avslutte fasten.
Derfor lever Mona på kun vann i 10 dager.
I fjor ble japaneren Yoshinori Ohsumi tildelt nobelprisen i medisin/fysiologi for sin oppdagelse av autofagi – selv-spising – celler som spiser seg selv.

ANNONSE
Del på:
Ranger denne artikkelen