KOSTREFORM

Forskningens feller

Er du blant dem som i ernærings-spørsmål starter argumentasjonen med «forskning viser at»? Glemmer du at forskningen kan være like feilbarlig som deg?

Mat er mote. Akkurat nå er rødt kjøtt ut, avokado er inn. Hvordan ble det slik?

Forskningen feller

Maja Skogstad

Studerer samfunnsernæring på 3. året

www.majaskogstad.com

Mat er image: vis meg ditt matskap, og jeg skal si hvem du er og hvem du ønsker å være. Matindustrien vet å utnytte denne matens moral og mote, og forskningen er med på å sette trenden.
Så stopp litt ved argumentet «forskning viser at».

Vitenskap står sterkt hos nordmenn. Når vi gir morsmelk til den nyfødte, er det fordi forskning viser at den er avgjørende for utviklingen av babyens immunsystem. I mange kulturer blir den første gule, tykke morsmelken betraktet som umoden og skitten. Barna får sukkerlake i stedet.
Vi nordmenn vil ha håndfaste bevis, tall og statistikk som grunnlag. Slik kan forskning være til stor hjelp, men den kan også villede. «Forskning viser at….» brukes som et argument hugget i stein.
Men de færreste har tid eller kompetanse til å se hva som ligger bak konklusjonen i forskningen de henviser til.

I mitt forrige blogginnlegg nevnte jeg at animalsk protein har høyere kvalitet enn protein fra planter. Naturlig nok kom det reaksjoner fra vegetarianere. Jeg fikk blant annet tilsendt et bilde som er et godt eksempel på hvor ukritisk forskning kan brukes.

Forskningen feller

Healthy user bias

Matvarer er som aksjer. En aksje synker i verdi når vi hører noe negativt om den. På samme måte synker rødt kjøtt i sunnhets-verdi når vi blir fortalt at det ikke er bra for oss. Helsebevisste mennesker kan styre kursen på mat ved å spise den eller ved å la være å spise den. De trener oftere, røyker mindre og tar bedre vare på helsen. En helsebevisst livsstil henger med når forskere vurderer en typisk sunn matvare. Selv om de kun ønsker å vurdere selve matvaren.

Problemet er altså å skille høna fra egget: hvilken helse-effekt skyldes matvaren det forskes på, og hvilken skyldes den generelt sunne livsstilen til vedkommende som spiser matvaren?

Dette kalles «healthy user bias», og er en såkalt konfunderende faktor. Mange observasjonelle studier har kommet frem til feil konklusjon på grunn av dette (1). Observasjonelle studier, i tillegg til eksperimentelle, er hovedgruppene innen ernæringsforskning.

Konfunderende faktorer

Konfunderende faktorer er alt som forbindes med matvaren som forstyrrer vurderingen av den. En konfunderende faktor for rødt kjøtt er at akrylamid dannes ved steking på høy varme. Akrylamid kan være kreftfremkallende. Og at det finnes nitritt i bearbeidet konvensjonelt kjøtt, som kan omdannes til nitrosaminer i kroppen. Nitrosaminer er en gruppe organiske forbindelser, hvorav mange har kreftfremkallende egenskaper. Et godt utgangspunkt er derfor å spørre: – Er maten som vurderes forbundet med en spesiell livsstil eller andre konfunderende faktorer?

Årsak og sammenheng

Dessuten må vi skille årsak og sammenheng. Vi har kun sett sammenheng mellom inntak av rødt og bearbeidet kjøtt og kreft. Det finnes også en sammenheng mellom iskremsalg og haiangrep i Florida. Det betyr ikke at iskremsalg fører til haiangrep, men at høy temperatur kan være en fellesnevner for bading og is.

Forskningen feller

Et annet eksempel er den antatte sammenhengen mellom lettbrus og overvekt. Blir du overvektig av å drikke lettbrus? Eller drikker overvektige oftere lettbrus?

Basketball-spillere er høyere enn snittet. Blir en høy av å spille basket, tro?

Vi vet ikke hvilken rekkefølge hendelsene skjer i ved bruk av observasjonelle studier.

De fleste av dagens kostråd er basert på studier som ikke kan si noe om årsak, men som kun kan vise sammenhenger – altså observasjonelle studier.

Hawthorne-effekten

Legg så til at vi juger oss sunnere: når vi blir observert, eller må registrere det vi gjør, endrer vi atferd. Dette kalles Hawthorne-effekten.

Noen «pynter» ved å spise mindre, sunnere og annerledes enn det de vanligvis gjør. Graden av oppfølging av deltakerne kan derfor påvirke resultatet av studien (2). Dersom studien ikke er dobbelt-blindet – verken forskeren eller deltakeren vet hva slags behandling de gir/får – er det alltid en risiko for at forskeren gir mer oppfølging til den gruppen det ønskes et bedre resultat i.

Bekreftelses-bias

Vi ser det vi ønsker å se. Vi leter etter sammenhenger som ikke nødvendigvis er der. Vi klikker oftere på forskningsartikler som støtter vårt verdensbilde. Dette kalles bekreftelses-bias. Forskere er også utsatt, dermed lager de forskningsartikler ut ifra egne teorier om hvordan verden fungerer. Dessuten kan forskere mistolke andre forskere, da får vi følgefeil.

Vi tror heller på forskning enn tanta vår. Fordi vi tror at forskningen er fri for menneskelige feil. Vi glemmer at de samme grunnene som gjør at vi velger å tro på forskning, er de samme som gjør at vi bør være kritiske til den.

Forskning er gjort av mennesker, og vil derfor ha menneskelige feil. Først når vi forstår svakhetene i vår måte å tenke på, kan vi se verdien av ydmykhet for det vi ikke vet.

Forskningen feller

Noen ganger bør vi være ekstra kritiske til det vi hører. Vi er relativt enige om at morsmelk er helsefremmende.Det vil si at de fleste studiene peker i samme retning og at vi har konsensus om noe. I motsetning til morsmelk, finnes mange områder innen ernæring der forskningen spriker. Det er da vi får bruk for kritisk tenkning og det er da du skal huske at haier oftere angriper mennesker som har spist is.

  • Det er kun randomiserte kontrollerte studier (RCT) merket i oransje og meta-analyser merket i rødt som kan si noe om hva som faktisk er selve årsaken.
  • RCT-studier blir sett på som «gullstandarden» innen ernæringsforskning.

Referanser:

1) http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs11606-010-1609-1

2) http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1936999/

ANNONSE
Del på:
Ranger denne artikkelen