KOSTREFORM

Frisk av faste

Selv da sykdom nesten invalidiserte Trude, trodde hun at ”ekspertene” visste best. For et år siden sa hun: jeg må ta kontroll selv. 18 kilo lettere, men mye viktigere:
– Jeg har aldri vært så frisk. 

Julia Schreiner Benito
Foto: privat

– Dette er ikke migrene, men abstinenser av medisiner, sier de på Volvat.

Alt snudde da Trude Lyng (45) for et år siden innførte matpauser. Hun snakker ikke så høyt om det. Hennes løsning er nok provoserende enkel: periodisk faste.
La oss begynne med elendigheten:
-Utad virket jeg trygg og sterk. Hjemme var jeg syk og svak.
Med galleriet Osebro i Porsgrunn, med styreverv og engasjement fremstod hun rak. Hun som fikset livet.
Riktignok fikk hun mye antibiotika som barn, og det var alltid problemer med fordøyelsen.
– Jeg kunne være 14 dager i Syden uten å gå på do.
-Nervøs tarm, kalte legene det.
Av og til ble det sykehus. Nesten alltid ble det soppinfeksjon. Mer antibiotika.
Men likevel: Trude var en mestrer.

Trude fremsto som mestreren

 

P-piller og migrene

17 år begynner hun på p-piller og får migrene.
– Anfallene var så ille at jeg trodde jeg skulle dø.
– Du må slappe av mer, råder folk.
– Jeg tror ikke jeg tåler disse pillene, sier Trude til legen.
– Vi kan bytte merke, sier han.
Trude føler en ubalanse, men stoler på legen. Bytte av merke hjelper ikke. Ei heller gir alle utredningene svar.

På ungdomsskolen tar hun så mye smertestillende at hun sovner i timen.

Allergier og antihistamin

Slik begynte migrenehistorien, og den slutter ikke. Det hjelper ikke å kutte ut p-piller.
– Pillene må ha utløst migrenen.
Så kommer hudproblemer og elveblest, Trude får antihistamin.
På ungdomsskolen er mageproblemene ille, hun tar så mye smertestillende at hun sovner i timen.

Ubalanse

Trude får mann, tre barn og hund. Spennende jobb innen kulturadministrasjon. Styreverv og stas. Mestreren.
Men det er syke år.
– Noe føltes veldig feil, men jeg var så syk at jeg ikke orket å ta ansvar.
På det dårligste har hun mange anfall i uken. Lyd- og lysskye dager i smerte og oppkast.
Venstre side er verst, anfallene kan vare i over to døgn. I perioder er hun sykemeldt. Og spørsmålet dirrer: blir jeg trygdet?

Noe føltes veldig feil, men jeg var så syk at jeg ikke orket å ta ansvar.

Avrusing

Hun tyr til akuttmedisiner for å orke jobben. Spekteret er vidt: smertestillende, betablokker, blodtrykksmedisin – alt for å forebygge migrene. Når livet er som verst får hun også antidepressiva. På Volvat sier legen om elendigheten:
– Dette er ikke migrene, men abstinenser.
Hun avruses.
Anklene verker gjennom år. Trude mener at alle medisinene har hopet seg opp og at lymfene ikke klarer å drenere.
-Det trodde ingen andre på.
Hun får vanndrivende medisiner.
Nylig hører hun foredraget til ernæringsfysiolog Mone Eli Sæland på konferansen i Kostreform for bedre helses regi.
Sæland forteller hvordan hun spiste seg frisk fra invalidiserende astma.
– Anklene var hovne og vonde etter år med antihistaminer, sa Sæland, og knyttet det til lymfene.
– Det var så fint å høre, jeg var ikke alene!

Endelig frisk – viktigste medisin var faste

Så kommer en hilsen fra helvete.

Hilsen fra helvete

Tilbake til Trudes vendepunkt: det starter i 2012 med en kokebok av Berit Nordstrand.
Hun leser, tenker, hører magen si: jeg må gjenopprette ubalansen.
– Jeg var alltid ydmyk for legevitenskapen, tenkte at den hadde rett.
Trude er glad for fastlegen sin.
– I jungelen av alle utredninger har hun alltid trodd og støttet meg.
Men nå er altså tiden for å ta kontroll.
Så kommer en hilsen fra helvete.
– Det klør sånn i pannen, sier hun til sin mann den søndagskvelden for et år siden.
Det pipler væske. Nå får jeg eksem, tenker Trude.
Hun legger seg med smerter i øret, en svulst?
Natten forløper uten søvn. Neste morgen har hun en tennisball i pannen.
– Helvetesild, sier legen.
– Jeg slukte uante mengder Paralagin forte. De burde lagt meg i narkose, så vondt var det. For vondt til å være redd.
-Jeg satt på sofaen, kunne ikke ligge for da dunket det mer. Ekstremt.
Hevelsen sprer seg til øynene, smertene river. Legene er bekymret for at hun kan bli blind. Væsken blir betent. Ny antibiotika.

Først var det «tennisball» i panna. Så datt elendigheten til øyet

Faste

Trude blir sakte bedre, og den store tanken kommer: jeg må ta kontroll over egen helse. Ta kroppen min tilbake.
Hun ser et program om faste på Schørødingers katt. Hele livet har hun fått høre at hyppige måltider er så viktig for henne for at ”blodsukkeret skal holde seg stabilt.” Hun er drittlei ”gode råd.”
Og gjør motsatt: innfører matpauser. Bare dager senere er hun dramatisk bedre.
– Jeg har aldri vært så frisk som etter at jeg innførte faste. Det siste året har jeg hatt tre-fire migreneanfall. Samme som jeg hadde i løpet av en uke før.
Hun begynte forsiktig med 14 timers vinduer uten mat. Siden kunne det være 20 timer.
– Om jeg spiser sen middag, blir det frokost klokken 13:00 neste dag.
-Denne uken gjennomførte jeg fire dagers vannfaste.
-Dessuten har jeg kuttet ut melk og brød, og spiser så økologisk jeg kan.
– Jeg lever etter lavkarbo-prinsippene, men ikke notorisk.
Viktigst er å gi kroppen hvile, jeg tror periodisk faste har ”omprogrammert” systemet.
– Men mange låser seg når jeg forteller om fasten. ”Det er usunt, det må du slutte med.”

Søvn og energi

Trude mener fasten har renset kroppen for medisinrester. Hun har kuttet ut blodtrykksmedisinene. Hun er full av energi. Går lange turer i vær og uvær.
– Her forleden da jeg gikk tur med min venninne, sa jeg:
-I natt har jeg sovet så godt som jeg aldri har gjort!
– Hva fastlegen sier om fasten?
Trude ler.
– Aner ikke. Jeg har jo ikke vært der, er jo så frisk!

Derfor velger Mona kun vann gjennom 10 dager.
Monas hud ble fin etter 10 dagers vannfaste. Men blodprøvene er rare.
Faste som kreftbehandling? Vi trenger mer forskning, sier kreftlegen.
Gunn Karin klarte knapt å avslutte fasten.

 

ANNONSE
Del på:
Ranger denne artikkelen