KOSTREFORM

Friskere av faste

– Jeg klarte knapt å avslutte fasten!

Tekst: Julia Schreiner Benito
Hovedfoto: Tove Breistein

 

-De første tre dagene var ille.
-Så våknet jeg med en klarhet og vitalitet som aldri før. Formen var så god at det ble vanskelig å avslutte fasten.
Da forfatter og ernæringsterapeut Gunn-Karin Sakariassen skulle faste i en uke for noen år siden, var hun skeptisk.
-Jeg tenkte at det var utsultende, og forbandt faste med noe alternativt og religiøst. Men da jeg satte meg inn i det faglig, forstod jeg helse-nytten.
-Det er med kroppen som med huset du skal pusse opp: først må du rydde ut.
-Fasten kjentes så bra at jeg fortsatte i ti dager. Da meldte sulten seg på en fin måte.

Vitalitet

Muffinmagen hennes forsvant, men viktigere for Sakariassen var vitalitet og klarhet. Siden da har hun innført faste to ganger årlig.
Dessuten anbefalte hun faste til sine overvektige klienter da hun arbeidet som ernæringsterapeut.
-Og til dem med diabetes 2.
Sakariassen har blant annet forfattet flere diabetesbøker, hennes siste kom denne uken: Den praktiske diabetesboka.

Gunn-Karin Sakariassen

Muskelmasse

-En vanlig innvending er at muskelmasse forsvinner ved faste?
-Det avhenger av hvor mye fett du har. Etter en eller to dager har kroppen brukt opp sukkerlageret. Da går den over til å bruke fett som energi, noe de fleste av oss har nok av til at vi kan faste en uke eller to.
– Hvordan forklarer du klarheten som du opplevde under fasten?
– Mye av maten gir oss ”tåke” i hodet, særlig sukker og gluten. Jeg tror klarheten skyldes at fasten fjerner avfallsstoffer.
Hun ler litt:
– Når jeg blir uklar i hue tar jeg en fastekur. Eneste næring er litt hjemmelaget kraft.

Det er med kroppen som med huset du skal pusse opp: først må du rydde ut.

Bedre hud

Gjennom sin erfaring som ernæringsterapeut så hun effekter hos klientene: hudproblemer og intoleranser forsvant, psoriasis og mage/tarmproblemer ble bedre.
Sakariassen anbefaler kreftpasienter å faste før cellegiftkur.
– Om faste er så bra, hvorfor er det da ikke en del av behandling i Norge?
– Jeg tror det skyldes en konservativ tilnærming til medisin. I Norge anses faste som ”alternativt”. I Tyskland og Russland er det helt annerledes, sier Sakariassen.

Autofagi

I fjor ble japaneren Yoshinori Ohsumi tildelt nobelprisen i medisin/ fysiologi for sin oppdagelse av autofagi – selv-spising – celler som spiser seg selv.
Takket være hans oppdagelse vet vi nå at autofagi er relatert til mange av dagens sykdommer, het det i juryens begrunnelsen.
Videre at han gjennom å fange bakterier har vist at autofagi er sentralt i kroppens eget forsvarssystem for å bekjempe sykdommer som alzheimer, parkinson, diabetes og kreft.

Faste

I 1934 utga naturopaten Herbert McGolfin Shelton et opus magnum om faste, basert på erfaring med titusener av pasienter og omfattende litteraturstudier. Les mer om Shelton.
Hans verk ble revidert i 1963, sentrale punkter er:

  • Mennesket har mange tusen års erfaring med vannfaste, faste har vært brukt bevisst i en sammenhengende periode på 10 000 år.
  • Historisk er kronisk spising uvanlig, Shelton dokumenterer at nær sagt alle skapninger kan klare seg uten mat i perioder, ofte forbausende lenge, uten skade.
  • De fleste syke eller skadede dyr nekter å ta til seg mat inntil de er helbredet.
  • Sheltons eksempler fra dyreverden viser at ulike livsformer er blitt selektert til å kunne leve i lange perioder uten mat.
  • Også mennesker mister gjerne appetitten ved sykdom.
  • Kliniske erfaringer viser at faste er trygt, og kan gi god effekt på helsen.
  • En fastekur optimaliserer kroppens mulighet til helbred.
  • Nær sagt alle kan faste.
  • Faste er ingen sultekur, men hvile for kroppen.
  • Faste gir kroppen gode forhold for fornyelse ved at den kvitter seg med rester av skadde celler og vev, nedbrytningsprodukter, avleiringer og redusert flyt av oksygen, karbondioksid, vann og næringsstoffer mellom kroppens organer.
  • Det som renoveres, skilles ut via nyrene (urin) og leveren (gallen).
  • Energi som ellers går til å nedbryte og fordøye maten, kan kanaliseres til renovasjon og fornyelse av vev.
  • Faste kan forynge.
  • Shelton har evolusjonær tilnærming til faste, hans råd står i sterk kontrast til rådene fra det offentlige, som typisk anbefaler mange små måltider.
  • Shelton understreker at faste ikke helbreder sykdom, men kan fjerne årsakene til at organismen ikke fungerer optimalt.

Tips

  • Ha sitron/ingefær i vannet under fasten.
  • Du kan drikke litt kraft eller buljong, det belaster ikke fordøyelsen.
  • Hardtrening anbefales ikke, men gå gjerne en tur eller gjør noe annet lett.

Bør ikke faste

  • Gravide
  • Med spiseforstyrrelser
  • Små barn
  • Diabetes 1 kun under kyndig kontroll

Typiske symptomer under faste

  • Mange fryser. Derfor er det lurt å legge fasten til sommeren. Ifølge Shelton skyldes det redusert blodgjennomstrømming i huden, ikke at kroppens kjernetemperatur synker.
  • Hodepine og svimmelhet de første 3–4 dager er vanlig.
    Siden kjenner mange mental klarhet og energi.
  • Om din kost har vært karborik, vil du de første par dagene føle sterk sult grunnet lavt blodsukkernivå.
  • Når glykogenlagrene er tomme etter 10–12 timer, ”skriker” hjernen etter sukker.
  • Etter et par dager vil sulten avta fordi hjernen gradvis går over til bruk av ketoner.
  • Dessuten vil musklene bruke fettsyrer og ketoner på bekostning av glukose når glykogenlagrene synker.
  • De fleste får mer energi etter noen dagers faste, og blir mer opplagte enn ellers.
  • Appetitten forsvinner vanligvis etter to-tre dagers faste.
  • Full omstilling til bruk av fettsyrer og ketoner tar gjerne to-tre uker.
  • Ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski anbefaler minst to-tre uker på høyfettkosthold før faste.
  • Slik vil kroppen tilpasses ketoner og fettsyrer før fasten.

Avslutte fasten når

  • Reell sultfølelsen kommer tilbake når kroppen begynner å tære på vitale organer – en klar indikasjon på at du bør begynne å spise igjen.
  • Ånden er blitt god, vond smak i munnen forsvinner.
  • Tunga er blitt ren; belegget er stort sett borte.
  • Temperaturen blir igjen normal.
  • Pulsen får normal frekvens og rytme.
    Øynene blir klare, og synet bedre.
  • Urinen er blitt lys.

Søvn

  • Mange trenger mindre søvn, mens andre sover mer under fasten.
  • Atter andre erfarer at faste kurerer søvnløshet.

Helbred/friskere av faste

Ifølge Shelton er faste med hell brukt mot

  • Kikhoste
  • Skarlagensfeber
  • Meslinger
  • Lungebetennelse
  • difteri
  • vannkopper
  • astma og allergier
  • fordøyelsesproblemer som sure oppstøt, treg eller løs mage
  • mangelsykdommer kan skyldes dårlig næringsopptak. Faste kan bidra til økt næringsopptak etter fasten.

Etter fasten

  • Etter hvile trenger mage- og tarmkanalen gradvis å venne seg til mat.
    Prøv deg fram med litt saft fra appelsin, grapefrukt, fersk tomat, ananas eller drue.
  • Innfør andre matvarer gradvis.
  • Innfør gjerne periodisk faste. For eksempel med siste måltid kl 19:00 og neste 13:00 dagen etter.

Norsk lege med fastekur for 100 år siden

Den norske legen Einar Möinichen (1873-1961) behandlet pasienter med faste for 100 år siden.
Han drev Ramme sanatorium, og siden Midtstuen sanatorium i Oslo.
I sin bok ”Venepumpen hos sund og syg” skriver den danske legen John Olesen om hvordan Möinichen behandlet syke med faste.
For eksempel satte han astmapasienter på vannfaste, med litt sitron i.
Etter tre uker var anfallene borte for godt.
Olesen sendte sin kone med galleblærebetennelse til overlege Mogens Fenger (1889-1956), som satte henne på 26 dagers faste. Hun ble radmager, men siden friskere enn på mange år.
Sammen hadde Möinichen og Olesen erfaring med 250 personer som fastet i 30 døgn.

Kilder

Dag Viljen Poleszynski, Helsemagasinet
Shelton HS. The science and fine art of fasting.
Mattson MP. Lifelong brain health is a lifelong challenge.
Mattson MP, Allison DB, Fontana L mfl: Meal frequency and timing in health and disease.
Ketoacids – good medicine? Transaction of the American Clinical and Climatological Association 2003;

Faste og kreft

Sultne celler takler kjemoterapi bedre
Kan faste motvirke kreft?
Seniorforsker Valter Longo forsket på faste og kreft

Schrødingers katt, nrk-dokumentar om lange tradisjoner og forskning fra Russland på sammenheng faste/helbred.
Faste er tøft, da kreftpasienter fikk beskjed om at faste kunne motvirke sykdommen og cellegiftens tøffe bivirkninger, meldte 72 prosent at de ikke ønsket å være med.
Av rumeneren Christian Vlad Zot kan du lære mye om faste. Han er forfatter av boken Periodic Fasting.

Mona i vår redaksjon går nå på 10 dagers vannfaste. Følg henne på vår Facebookside.
Se hva Mona sliter med de første dagene av fasten.

Mona Vagmo faster og lider litt

ANNONSE
Del på:
Ranger denne artikkelen