KOSTREFORM

Hackeren Hågen

Hvor mange innleggelser? Hvor mange kilo, medisiner og syke år? Samfunns-millioner? Løsningen lå Hågen Haugrønningen (45) nær, men verken han eller helsevesenet så den.

Av Julia Schreiner Benito
Foto: Billie Lue-Fung, Sverre Viggen og privat

Julia Schreiner Benito

Ansvar. Kanskje var det der alt feilet. Men ansvar krever tillit.
-Jeg hadde ikke tro på egne ressurser. De løsningene som ble presentert for meg, grep jeg ukritisk. I stedet for å ta ansvar, stolte jeg på at andre visste bedre.
-I systemet bruker vi mye penger på behandling, men lite på forebygging: riktig kost, trening, selvutvikling. Å få kontakt med følelseslivet og eget potensiale ved å ”hacke” gamle tanke-systemer.
Hågen prøvde å hacke. Med nytt kosthold og mental trening ble han bedre.
-Men for å bli frisk, måtte jeg ta tak i følelsene. Det lå dypere.
Han vokste opp i Hedmark på bondekost mellom flate, trygge jorder. Men i Hågen var det utrygt. Indre uro lå som en kald klump i magen.
I den nye boken ”Et bedre liv” forteller han om sin vei til god helse. Boken skildrer erfaringer og forskning rundt rehabilitering etter rus og sykdom.
I dag bor Hågen i Oslo, og jobber som veileder og foredragsholder.

Feil sted
Skoledagene var ille. Med mindre han fikk bevege seg, var Hågen sliten og ukonsentrert. Han fant ikke evnene bak uroen.
– Typiske tegn på ADHD.
Gjennom ungdomsårene demper Hågen uroen med øl og bass.
17 år gammel begynner han å ”reparere” om morgenen. Alkoholen gjør ham jevn. Han tar landbruks-skolen, men høyeste ønske er å forsvinne.
-Jeg følte meg på feil sted. Både på gården og i verden.
Så smeller det. 18 år gammel dør hans bestemor, foreldrene skilles, og faren blir syk.
-Det utløste en kronisk usikkerhet.
Den verden han trodde hang sammen, raknet. Han så ikke hvordan den kunne sys sammen igjen.

Han er i live. Ellers var ingen lyspunkter hos Hågen.

Kost for konsentrasjon
26 år gammel får Hågen medisiner, og dagene blir flatere.
– Jeg ble dårligere, fetere og latere etter at jeg bad om hjelp. Antidepressiva hindret kontakt med egne ressurser. Jeg mistet gjennomføringsevnen og grepet.
I 2004 veier Hågen 128 kilo, syk inni og utenpå. Så leser han en bok av svenske Sten Sture Skaldeman, og dropper korn, sukker og poteter. Bare timer etter en annerledes frokost den mandagen, kjenner Hågen forskjellen. Med eggerøre, bacon og fløte i magen leser han til eksamen i mat og helse på lærerhøyskolen. Lite om bacon i det pensumet… Han sitter konsentrert, timene går, han kan knapt tro det. Han som pleier å sløve etter noen siders lesing.
-En kjempeforskjell. En oppvåkning. Samme dag!
-Slik er det fortsatt – om jeg nå hadde spist fire boller, ville min interesse for dette intervjuet dalt betraktelig, smiler Hågen og nikker mot hyller bugnende av sukker og mel på kafeen. Han holder seg til te. Helst den med appelsin og mango. Og økologisk kokosmelk…

Må dypere
Ketogen kost, mentaltrening og kampsport hjelper. Han rydder tankene, han går ned 30 kilo. Men ennå er han ikke sammensydd.
– Kaos, dårlig selvfølelse og angst forble.
Da Hågen er 22, er han stormende forelsket i en klok jente. Alt stemmer, men etter to år for hun nok. For mye øl.
-Rus er som utroskap. Jeg ville ikke slutte å drikke, da kom følelser jeg ikke ville håndtere: angst og depresjon.
Enda mer øl og bass. Han lever livet i mørke nyanser, rusen jevner ut det svarte. Han fullfører lærerhøyskolen, blir pappa og strammer seg opp nå og da. Men angsten bor der, og rusen venter rundt hjørnet. I ”systemet” er gode intensjoner og sterke resepter.
-Det var i kontakt med helsevesenet at jeg ble blandings-misbruker.

Resepter
Hågen får avrusing og utredning, men ikke svar. Hvorfor føler han seg ikke bedre i periodene uten rus? Hvorfor hjelper ikke behandling? Han kommer til at noe dypere må ligge under. Men hvor går veien dit?
Hågen blir psykotisk, akutt-innleggelser i fleng, over 40 til sammen. På ett år har han over 260 liggedøgn på psykiatrisk.
Den ene angsten verre enn den andre: han er sikker på at en drage har lagt egg i magen hans. På innsiden av lungene er flaggermus. Luften er farlig, han kan se vinden og elektrisitet. Sanseapparatet er overtent.
Coctailen av angst, maktesløshet, legeassistert amfetamin, sentralstimulerende og beroligende er i ferd med å forderve hans tynnslitte jeg.
Verken han eller behandlerne ser at løsningene finnes under panseret.

Medisiner, medisiner, medisiner… slik gikk dagene i psykiatrien.

Enda mer medisin
Så møter han Merete Glenne Øie, professor i nevropsykologi.
– Hun var mer interessert i ressurser enn diagnoser. Jeg fikk en funksjonsutredning: hva er du god på? Jeg forstod at jeg hadde evner.
Professoren anbefaler traumeterapi, veiledning og tilrettelegging, men i stedet får Hågen en ny type medisin. Igjen stoler han mer på ”systemet” enn seg selv.
-Det var fristende å satse på Ritalin og annet sentralstimulerende. Men jeg tålte det ekstremt dårlig, og fikk mer angst.
Hågen gasser på med alt som ikke fungerer, og har fri tilgang til pillene. Han tar det meste som ender på –in.
– Medisinske varianter av amfetamin. Jeg fikk opptil et halvt gram i døgnet, det ble mitt nye dop. Jeg var i ferd med å gå under i paranoid psykose og dødsangst. Gang på gang ble nye preparater prøvd, eller doseringen økt.
-Mer interessant enn alle innleggelsene, er utskrivningene til ingenting. Hver gang ble jeg skrevet ut – like dårlig eller verre enn da jeg kom inn.
-De gjorde samme feil 40 ganger. Se for deg den private bedrift som gjør det…
Spiralen ender i volds-dom og soning. Han er en profesjonell gjennom svingdørene.

Professor Merete Glenne Øie

Løsner knutene
Hågens eneste lyspunkt er at han ennå lever. Etter dager i isolat på Ila i 2009 får han brosjyren og ordene fra sykepleieren:
– Det du har fått hjelper åpenbart ikke. Kanskje du skal teste dette?
Hågen kommer til en privat klinikk for samtale- og traumeterapi. Han slutter med alle medisiner på dagen. Han går tilbake til lavkarbo-kost. Han får hjelp til å løsne følelses-knutene. Han videreutdanner seg, han tar ansvar.
-På under ett år ble jeg skattebetaler.
I 2010 holder han sitt første foredrag, for NAV skal det bli mange. Han snakker om alle millionene til behandling som ikke fungerer. Rehabiliteringen som fikset Hågen gikk over tre år og kostet totalt 150 000.
–  Jeg håper min historie kan hjelpe til at systemet gir riktig hjelp raskere.
Hågen er sikker på at det som hjalp ham er kjernen i god behandling:
– Å lære endring av tankemønstre, å bearbeide følelser. Å få hjelp til å se egne ressurser. Riktig ernæring, trening, arbeid og sosialt miljø.
– Det mangler ikke på kompetanse og muligheter i systemet, og regelverket er glimrende. Problemet er slendrian: folk som ikke gjør jobben sin.
-Jeg tror på potensialet i helsevesenet, og jeg håper at kost/samtale/trening snart blir implementert. Det koker ned til god ledelse. Utvikling starter ikke i de store helseforetakene, men hos den enkelte, og nyvinningen skjer hos pionerer i det private, erfarer Hågen.
Livet er morsomt nå. Han er forelsket og forlovet, pappa til to.
-Jeg gleder meg over hver dag. Er ikke sint, føler meg heldig som har fått denne livs-kompetansen. Den er umulig å kjøpe for penger.
Han smiler ved tanken på hvor enkle grep som trengs for å få det bedre.
Tekoppen er tom. Nå skal han hjem og spise. Fisk, avokado og kokos…

Ny kost, ny bok, nytt liv. Veien dit hadde ikke trengt å koste samfunns-millioner og 40 innleggelser.

Mamma Solveig Aasen:

«-Jeg glad og takknemlig for at Hågen overlevde denne perioden. Vi som pårørende har sett hva han har gått gjennom på nært hold, og unner ingen andre de samme erfaringene og opplevelsene. Vi er stolte av hva han har klart å utrette, og håper inderlig at andre kan lære av hans erfaringer så ikke det samme skjer med flere.»

 

Harald Andreas Weng fra NAV:

” Jeg tror ikke jeg har sett noe annet menneske som har klart å gjøre en så stor endring i livet sitt.”

 

Merete Glenne Øie, professor og nevropsykolog:

”Jeg beundrer Hågen for hans evne til å se fremover og fokusere på løsninger til tross for mye motgang. Jeg har stor respekt for hvordan han bruker erfaringer til å hjelpe andre.”

Se henne på YouTube

 

Fra boken ”Et bedre liv”, redigert av Anne Landheim, Frøy Lode Wiig, Marit Brendbekken, Morten Brodahl og Stian Biong:

”Kjernen i selvhjelpsarbeidet kan uttrykkes i tre setninger:

1.     Jeg eier problemet.

2.     Jeg har ansvar for endring.

3.     Jeg eier mulighetene for endring.”

Your Magazine om helsepolitikk og samfunnsøkonomi:
http://www.successfultransformations.com/wp-content/uploads/2016/08/YourMagazine-2016.pdf

Mer om ernæring og mental helse.

Mamma – Solveig Aasen.

ANNONSE
Del på:
Ranger denne artikkelen