KOSTREFORM

-Sukker og mel ut av vårt skolekjøkken!

Når du underviser i mat og helse, men budskapet kjennes som et overtramp, hva gjør du da? Siws løsning viste seg å ligge på Instagram.

Av Julia S. Benito

På bildet: Elevene Stian, Xamina og Isabelle. Lærer Siw i midten.

Når sommeren bikker mot høst i fjor, undrer Siw Bugge Gjerdevik Kolstad (40): kan jeg gå tilbake til lærer-jobben? Eller må jeg finne noe med mer mening?
Det var ikke noe galt med elevene i niende klasse. Det var ikke noe galt med Nore Neset skole i Os.
Det var ingrediensene på skolekjøkkenet hun slet med som lærer i mat og helse: der var mer margarin, hvitt mel og sukker enn hva hennes kunnskap og samvittighet kunne tåle.

Løsning på Instagram
Så falt kommentarene som skulle endre alt:
– Inspirerende mat-bilder på Instagram, Siw, sa kollegene.
– Det ser sååå godt ut, kan du lære oss?
Uventede ord. Siw smiler:
– Jeg turte å publisere bildene fordi jeg stoler på at min kunnskap er verdt noe.
Fra ledelsen fikk Siw tillitt til sin metode.
– Så lenge budsjettet holdes nede og ingrediensene finnes i butikken, sa rektor.
– Nå lærer vi elevene om forskjellen mellom bearbeidet og ren mat. De forstår at næringsstoffer har en jobb å gjøre i kroppen.
Siw vet hva hun snakker om. For ni år siden lå hun flat på sofaen, mil fra den moren hun ønsket å være.
– Skal jeg virkelig være en av dem som ikke strekker til, spurte hun seg selv.
– Et nederlag.
Mer om det, men nå tilbake til skolen.

Lærer Siw Bugge Gjerdevik Kolstad kastet sukker og mel fra skolekjøkkenet ved Nore Neset skole.

Inn med dadler
Gjennom høsten leker Siw og elevene seg i stadig mer grønt. På skolekjøkkenet går hvitt sukker ut og dadler inn.
Kolleger, ledelse og elever smittes av Siws råvare-glede.
Når elevene spiser omelett hjemme, belærer de sine foreldre:
– Egg er en viktig kilde til protein, pappa.
– Og protein er kroppens byggesteiner. Vi trenger dem også for å danne hormoner.
Når Siw spør sine elever etter gode fettkilder, kommer en skog av armer i været:
– Kokosfett, fiskefett, dyrefett, meierifett, avokado, mandler, nøtter og olivenolje!
Når de baker sjokoladekake på malte mandler og dadler, sier elevene mmm…
Når de lager rawfood-muffins, slukes de.
– Vi lager pure-supper. Bruker helst sammalt rug, nøtter og frø. Jeg lærer dem om GI (glykemisk indeks).
– Da vi besøkte en grønnsakshage, var det eksotisk: få av elevene hadde sett grønnsaker vokse fra jorden. Altfor mange hadde aldri sett en grønnkål, beter eller pastinakk.
– Noen må ha rollen i deres liv å vise dem andre metoder enn industri.
– Faget heter tross alt mat og helse. Kall det gjerne en grønn linje.

 

Grønn smoothie går ned hos niendeklassingene

Lå nede
Men for åtte år siden lå hun altså nede.
– De kalte det å møte veggen.
– Det svimlet når jeg reiste meg, kroppen var blottet for energi. Å kle på seg var en jobb. De dagene jeg orket å dusje måtte jeg hvile etterpå.
– Legen tilbød antidepressiva. Jeg bare gikk derfra.
– Jeg hadde to små barn, men klarte ikke å leke med dem.
– Skal de ha en mamma på institusjon, undret jeg.

 

 

 

 

Niendeklassingene Mia og Martine lager smoothie med spinat.

Omstart
Etter måneder med sykemeldinger, bytte av fastlege og undersøkelser, vokste Siws kunnskap om mat. Hun dykket i litteratur og forskning. Fant en ganske annen kunnskap enn den hun hadde lært på høyskolen.
Med kunnskap kom rensing: ut med hvetemel, melk og sukker. Inn med nøtter, linfrø, kokos, belgfrukt – og aller mest: gode fettsyrer.

– Til barna lager jeg smoothie med avokado, malte mandler eller smeltet kokosolje. (Oppskrift følger.)
– Nå får vi energi!
– Jeg fant frem igjen læreboka i ernæringslære fra Høyskolen. Allerede i 1993 stod det at forholdet omega 3/omega 6 var i ubalanse hos nordmenn.
I dag – 24 år og mye forskning senere – anbefaler staten fortsatt margarin og planteolje.
– Jeg forstår det ikke.
Siw ble gradvis bedre etter omleggingen, og fikk to barn til. Men først da kroppen fikk balanse mellom omega 3 og omega 6, ble det full fart i helsen.
Nå har hun studert kokkfaget og startet egen, grønn cateringbedrift ved siden av storfamilien og lærerjobben.
– Bare som en hobby, smiler hun.
– Ideen kom da jeg forstod at all mat jeg ville kjøpe ferdig var mat vi ble dårlige av.

Skifte
Skolekjøkkenet i Os er levende grønt. Men skolekjøkken flest er industrihvite.
– For et virkelig skifte må vi tilbake i tid. Mat og helsefag må løftes som profesjon. Vi må bruke tradisjonelle metoder som fermentering og kraft-koking.
– Tenk om vi kunne gjort noe med skole-lunsjen over det ganske land!

Sjokolademousse uten sukker på skolekjøkkenet

Siw inspireres av
Hele Norges ”matmor”
: kokebok-forfatteren Henriette Schønberg Erken. Siw arvet boken fra sin mormor.

Hun har funnet knep for barnas helse og smak
• Egen yoghurt.
• Ikke-homogenisert melk fra bonden.
• God fettkilde ved hvert måltid.
• Mye hvitløk, urter, belgfrukter, grønnsaker og bær.
• De kostbare probiotikaproduktene er erstattet med mat for tarmen: surdeig, fermentert kål, melkekefir, vannkefir, fermentert ketchup.

 

Siws barnevennlige smoothie:
100 g mandler
Ca. 2,5 dl yoghurt
100 g blåbær
150 g bringebær
1 banan til søtning
Mal mandlene i blenderen til fint mel – pass på at det ikke blir mandelsmør. Ha så oppi alle ingrediensene og kjør til passe konsistens. Spe eventuelt med vann.

Grov vaffelrøre, brukt som brød.
6 egg
2,5 dl grov/finmalt rug (urkorn)
2,5 dl havremel
1 dl havregryn
2 dl vannkefir/eplemost (uten sukker)
2-2,5 dl helmelk
150 gr smeltet smør

La røra stå og svelle litt. Den blir ganske tykk. Vi bruker den både som vafler og brød.

Siws voksenvennlig mango chai-smoothie
2 ½ dl mandelmelk uten søtning
3 dl yoghurt naturell
200 gr mango, gjerne frossen
1-2 ts chai kryddermiks
1 ss bløtlagte chiafrø

Chai kryddermix lages av
2 ts kardemomme
2 ts kanel
1 ts malt eller ferskrevet muskatnøtt
1 ts malt nellik
1 ts malt ingefær
1 ts malt sort pepper

Ha alle ingrediensene i blenderen og kjør til du får en kremet smoothie. Mmm..

Koke din egen kraft? Lær fra videoen til Helene Ragnhild

ANNONSE
Del på:
Ranger denne artikkelen