KOSTREFORM

Kjøtt med god samvittighet?

Kjøtt i seg selv er ikke ille. Problemet er mengden og måten.

Av Kristine Aronsen, masterstudent i samfunns-ernæring.

Vi hører at vi må kutte forbruket av fossile brensler, kjøre mer kollektivt, kaste mindre mat, og kjøpe solcellepanel på hytta… Kort sagt: vi må bry oss mer og kjøpe mindre.

Men hva med matindustrien? Det har vært stille rundt den.

Historisk er mennesket fleksible altetere. Ved ulikheter i geografi og sesong, samt istider, har vi tilpasset oss det naturen gir.
Derfor har vi mennesker det privilegiet at vi kan livnære oss på et vidt spekter fra både plante- og dyreriket. Å spise kjøtt er altså naturlig for oss, så hvorfor alt oppstyret? Er kjøtt så farlig?

Kristine Aronsen

Den urettferdige produksjonen

Kjøtt er ikke så ille i seg selv. I mye sunn mat spiller rødt kjøtt hovedrollen. Problemet er produksjonen. Små lokale bønder utkonkurreres av store industrialiserte gårder, og kraftfôr er blitt så billig at det ikke lønner seg å ha dyrene ute. Gammeldags jordbruk er ut, effektivitet er inn.
Globalt er målet å mette flest mulig mennesker. Men vi som har råd til å spise kjøtt, forbruker en urettferdig stor mengde av jordas ressurser.
Noen betaler den prisen: 800 millioner mennesker lider av sult eller underernæring.
Mengden korn som brukes til storfe, gris og kylling er nok til å mette tre ganger så mange!
I tillegg kommer belastningen på områdene vi opptar der fôret produseres.
Mer enn 2000 kvadratkilometer – tilsvarende Vestfold fylke –  beslaglegges i Brasil for å dyrke soya til norsk forbruk.
Avskoging frigjør CO2, som bidrar til økt global oppvarming. Dessuten påvirker trefelling nedbørmønstre, og utgjør en trussel for både artsmangfold og utsatte bønder som ikke har jord til å dyrke mat.
Dessuten: enorme mengder pesticider forurenser grunnvannet, og er en stor helsebelastning for nærboerne.

Kjøtt og helse

Hva med helsen vår, har vi godt av alt kjøttet?
Flere studier antyder at inntak av rødt kjøtt, særlig bearbeidet, gir økt risiko for hjerte-og karsykdommer, diabetes type 2, åreforkalkning, slag, og enkelte kreftformer.
Det internasjonale instituttet for kreftforskning (IARC), plasserer rødt kjøtt i kategorien 2A, som betyr ”sannsynligvis kreftfremkallende for mennesker”.
Kanskje handler det ikke om kjøttet i seg selv, men måten det er bearbeidet.
Og hva som er tilsatt i prosessen.

Det bringer oss til industrien. Noe skurrer her. Men hvem har ansvaret, og hva er løsningen?
Miljøvernere mener vi må kutte i forbruket. Landbruksorganisasjonene mener vi må øke produksjonen av lam og storfe for å utnytte arealer som ikke er egnet til andre formål. De hevder at løsningen er å spise mer kortreis mat av gressfôrede dyr.
Myndighetene derimot, mener vi må øke produksjonen for å fø en befolkning på over 9 milliarder i 2050.

Så hva skal vi tro? Her er noen fakta:
Norske beitedyr spiser mest kraftfôr. Det bidrar til at selvforsyningsgraden er lavere enn den ville vært om dyrene gikk på gress og vi brukte arealene til å produsere korn og andre vekster vi kunne dratt nytte av direkte.

Resultatet av denne typen politikk er at det blir færre småbønder og mer sentralisering. Småbøndene ønsker å drive, men kan ikke overleve.

Globalt er målet å mette flest mulig mennesker.

Kristine Aronsen

En ny bevegelse

Det finnes positive tegn, noe er i bevegelse.
I 2015 stagnerte kjøttforbruket, en av fire nordmenn sier at de vil spise mindre rødt kjøtt.
Vi har skjønt at noe må skje. Og at det finnes mange gode og sunne alternativer til kjøtt. La oss bruke sunn fornuft: ribbe til 19 kroner per kilo går ikke. Det gagner verken bonden, grisen eller oss fordi slik produksjon går utover miljø, dyrevelferd og kvalitet.
Om du velger økologisk, har sannsynligvis dyrene det bedre.
I økologisk produksjon er forbruket av antibiotika og medisiner mindre. Det gir kjøtt med sunnere fettsyresammensetning.
Dessuten bidrar økologisk kjøp til å øke etterspørselen, og dermed forbedre vekstvilkår for bønder som ønsker å produsere på en bærekraftig måte.
I tillegg frigjøres arealer som kan brukes til produksjon av andre vekster, mindre ressurskrevende og egnet til å mette flere.
Slik bidrar du til lavere klimagassutslipp, mindre avskoging, og bedre beskyttelse av ville dyr og planter. Det gagner alle. Også fremtidige generasjoner.

Så kan vi spise kjøtt med god samvittighet? Mye tyder på at vi bør tenke oss om.
Det betyr ikke at alle skal bli vegetarianere og spise bønner og linser. Men vi kan spise litt mindre kjøtt. Hva med en kjøttfri dag i uken?
Det alene har samme effekt som å fjerne 200 000 biler fra norske veier.
Det vil jeg kalle ett steg i riktig retning!

Fakta om kjøtt

Kjøttproduksjon tilsvarer 18 prosent av verdens totale klimagassutslipp.
Det er mer enn all transport til sammen.

I 1998 spiste hver nordmann 46 kg kjøtt. I 2013 spiste vi 76 kg pr pers. (Engros)
Det tilsvarer kun 10 gram over anbefalt inntak, som er på 500g rødt og bearbeidet kjøtt i uka.
Sammenlignet med Tyskland, Frankrike og  Storbritannia ligger vi vesentlig lavere.
Sammenlignet med plantebasert mat går det med omtrent 12 kg korn for å produsere 1 kg kjøtt.
Samtidig gir en kilo storfekjøtt 50 ganger høyere utslipp enn produksjonen av 1 kg poteter.

Prinsippet er å produsere mest mulig billigst mulig. Vil du være med på det?

Hva er løsningen?

Kjøp økologisk kjøtt, helst fra gressforede dyr.
Spis mer høne, geit og vilt.
Sjekk om det finnes lokale bønder i området ditt som selger fra gården.
Økologisk koster litt mer, men smaker bedre. Og du kjøper med bedre samvittighet.

Om du velger økologisk, har sannsynligvis dyrene det bedre.

Kristine Aronsen

Hvorfor redusere inntaket av kjøtt?

Det bidrar til lavere klimagassutslipp og mindre global oppvarming.

Det bevarer mer av regnskogen, et av jordas største karbonlagre, og beskytter urbefolkningen som lever av den.

Det frigjør arealer til å produsere mer plantebasert kost, som kan mette flere mennesker

Det gir sunnere drikkevann, (mindre pesticider og dyr som går ute fører til mindre forurensing).

Dyra får det bedre.

Det bidrar til større artsmangfold og bedre livsgrunnlag for småbønder.

Det gir økt selvforsyningsgrad, og økt mattrygghet.

Det bidrar til tryggere fremtid for kommende generasjoner.

Kilder:

http://www.matprat.no/artikler/hvor-mye-kjott-spiser-vi-faktisk/

http://forskning.no/forebyggende-helse-mat-og-helse/2012/03/rodt-kjott-gir-darligere-helse

http://forskning.no/mat-landbruk-klima/2013/12/full-miljoforvirring-om-rodt-kjott

http://www.spireorg.no/files/spire/documents/Soyarapport_enkel_side.pdf

Kristine Aronsen
ANNONSE
Del på:
Ranger denne artikkelen