KOSTREFORM

Stina ville ikke sprøyte mer!

Unge Stina trosset tradisjonene og skapte sitt eget økosystem!

 

Tekst og foto: Bjørn Laupsa-Borge

  • Honning gjør hender og sjel myke.
  • Hun driver gården som et lite kretsløp.
  • Stina representerer en ny generasjon bønder – og verdier.

 

– Å stå i den fantastiske duften av honning…
– Av honning får du myke hender.
Sier økobonden i Frogn kommune.
Men nå er ikke honningtid.

Hun forteller om bestefar. Det var der alt startet.
– Han sprøytet uten noen beskyttelse.

Her på Eiketoppen ved Drøbak driver den unge økobonden med mann og to barn.

– Å få starte dagen med å stelle dyra er det hyggeligste.
Det er ro i fjøset. Sauene reagerer ikke på den fremmed.

Eiketoppen

To gigantiske eiketrær møter deg mot tunet. Majestetiske – selv uten løv.

– Vi dyrker økologiske bringebær, hageblåbær, kirsebær, salater og spiselige blomster.
-Bikubene våre hjelper til med pollineringen og gir herlig honning.
– I hønemobilen bor verpehønene våre og eggene leveres på døren til privatpersoner og restauranter i Drøbak, forteller Stina.
En flokk spælsau beiter i skogsområdene rundt gården.
– Vi leverer hele og halve Oslofjordlam, samt pinnekjøtt og fenalår.

Stina er stolt av den søte honningen fra Eiketoppen. Foto: BLB

De sa det ikke ville gå

Som ung måtte Stina velge: ta gården på odel eller gi den til søsken?
– På landbruksskole i Oslo forstod jeg at gården hadde muligheter for utvikling. Ved å gjøre det på min måte.

– Jeg hadde lyst til å dyrke noe med smak fordi jeg er opptatt av mat. Så det ble bringebær!

– På landbruksskolen sa de at det å drive økologisk var for vanskelig. Slik var tendensen på 1990 – begynnelsen av 2000-tallet.
– Men så sa en rådgiver: om du vil, får du det til!

Det ble bringebær! Gjødsel til bæra måtte de ha, så da ble det høner.
Eggene skulle vise seg særs salgbare.

– Faste abonnenter år egg hver 14. dag.
– De får beskjed når honningen klar, og når det er lammekjøtt. Alt leveres på døra!

Stina trives med Hereford-kyrne (Mordyrene er 75% Hereford og 25% annet: enten Angus eller NRF – norsk rødt fe

Kretsløp i egen helse

– Jeg hadde sett mye sprøyting mens far drev gården. Jeg så for meg et 30-årsløp, og tenkte: 10 sprøytinger per år x 30 år = en sprøyting jeg helst ville slippe.

Plantevernkurs ble neste.
– Det er kundene som gjør at vi produserer, min oppgave er å få kretsløpet til å gå opp..
– Jeg ønsker  resirkulere her framfor å kjøpe næringsstoffer utenifra.

– Vi dyrker det som er dyrkbart på innmark, i tillegg til utmarka.
-Det som blir beitet i utmarka er ikke tilgjengelig for andre uansett. Der kan jeg ikke dyrke annet enn trær, altså planter mennesker ikke kan nyttiggjøre seg.

-Så jeg dytter det gjennom dyret for å få et fullverdig produkt med mening. Slik forvalter vi hele eiendommen.

– Som et lite, lokalt kretsløp. Det gir mening.

Gammelnorsk spelsau

… og her er det jeg som er sjefen. Herford-oksen er en imponerende skapning. Foto: BLB

Spis kjøtt med omhu

Økobonden på Eiketoppen vil produsere mer kjøtt i framtida, etterspørselen øker.
– Folk vil ha gjennomsiktighet. Se at dyra beiter.
–  Spis kjøtt med omhu, fra dyr som har beitet, råder Stina.
– Kjøttet her er fra lokale ressurser, bærekraftig og fornybart.

– Her er det ikke plass for ”grise-lam”, kommer det kontant.

Indrefileeten

Stina møter ikke motstand med sine nye takter.
– Det finnes knapt heltidsbønder igjen i Frogn.
-Vi unner hverandre suksess. Vi hjelper hverandre, låne bort maskiner…

–  Slik er det ikke over alt.

–  De som har vært i front i å skape dette samholdet har ikke sett på det å være bonde som et minus.

Kun fem heltidsbønder er igjen i Frogn, etter Stinas utsagn, og 40 deltidsbønder.

Kornkammerets indrefilet

Klimaet her passer for bærproduksjon. Området kalles Det store raet.
I sin tid presset isen landet ned, dette er den gamle stranda med havavsetninger.
Tjukke lag med marin leire og fin, selvdrenerende jord.
Platået i Frogn og innover til Ås, Vestby og nordover til Ski – det kalles indrefileten av kornkammeret.
Lett å dyrke, det var her en bosatte seg først. Her finnes tidlig steinalder-bosetning.
Med fjorden som nær nabo passer bærdyrking. Stabilt klima, næringsrik jord som holder godt på vannet.

Husrom til leige. Foto: BLB

Sesongbetont

– Alt som dyrkes og foredles på Eiketoppen lar seg kombinere, sier Stina.

Likevel – gårdsdriften alene er ikke nok.

– Omsettingen går til videre investering. Med en inntekt utenfra klarer vi oss.

Stina ønsker seg nye hus, økt besetning, nye produkter….
Tankene og ideene vrimler.

– Nytt av i år er utleie/gårdsturisme.
-Det neste er å tilby plass for større arrangementer i den gamle låven.
-Med produkter fra gården, helgrillet lam, lokale bær til dessert, egg til forrett, honning og…….
Mulighetene er der.

– Kanskje blir det også gris i framtiden.

Stor takhøyde

Den største utfordringen for Stina er økonomi.

– For meg er det kunstig å snakke om skillelinjer mellom økologisk og konvensjonell drift. Det som er viktig for meg, er også viktig for den konvensjonelle bonden, og omvendt.
Stina mener de styrende kunne gjort mye for å stimulere til mer økobasert samfunn.

– I det minste bestemt at offentlige innkjøpene SKAL være økologiske. En enkel start er at kommunekantinene kjøper økologisk, norsk mat. Fylkeskantinene likeledes. Det vil skape et sug i markedet.

– Hva som inspirerer meg?

– Andre bønders arbeid.

– Å ha muligheter til å utvikle gården.

– Dyrke god smak

– Tilgangen på smaksrike varer.

– Egg fra egne høner.

Stina vil ikke bytte med noen.

Venter på sommeren… Foto: BLB

ANNONSE
Del på:
Ranger denne artikkelen