KOSTREFORM

Trening er flott. Men du blir neppe slankere!

Trener du litt ekstra i påsken? Jeg skal nå opprøre mange ved å si at trening for vektnedgang ikke har effekt. Og jeg skal forklare hvorfor.

Av Thor Foseid, gründer, ernæringsekspert og leder FB-gruppen Spør Thor.

Thor Foseid liker å trene, men gjør det ikke for vekten

På tide å oppfriske budskapet om at trening ikke er slankende. For det trenger ikke igjennom den massive indoktrineringen fra myndighetene som hevder at overvekt skyldes for lite fysisk aktivitet og for mange kalorier.
Selv om praktisk talt ingen opplever at trening gir vektnedgang, slutter de likevel ikke å tro at trening hjelper.
Vi som i en del år har forsøkt å fortelle at trening isolert sett ikke har noen effekt for å gå ned i vekt, blir ofte møtt med massiv motstand, aggresjon, samt usaklige og følelsesladede argumenter.
Det er et positivt tegn!
For historien har vist at når ny kunnskap truer etablerte maktstrukturer, må den i gjennom tre faser:

  1. Først blir den latterliggjort
  2. Så blir den forsøkt argumentert bort: vis dokumentasjon/kilder.
  3. Deretter – når slaget er tapt – hevdes at dette de har sagt hele tiden.

Vi liker å høre at trening minsker vekten. Da kan vi fortsette å spise det samme.

Kunnskap vi ikke liker

Tenk om alle over natta skulle innse at verken fysisk aktivitet eller kalorireduksjon alene gir varig vektreduksjon. Hvordan ville reaksjonen blitt i det offentlige rom – hvem ville det gått utover?
Professor Dag S. Thelle, tidligere medlem av Statens ernæringsråd, uttalte til Dagbladet 24. oktober 2011:
«Trening er sunt, men overveldende mye forskning viser at trening ikke er effektiv for å bli tynnere».
Hvorfor er det så vanskelig å ta til seg budskapet? Hvorfor lærer en ikke av egne erfaringer?
Sannsynligvis fordi vi tar til oss den kunnskapen som passer oss.
Winston Churchill sa engang: ”Mennesker snubler nå og da over sannheten, men de fleste kommer seg på beina og haster videre som om ingenting har hent”.
Dessuten stiller budskapet noen krav vi ikke liker.
Vi liker å høre at trening minsker vekten. Da kan vi fortsette å spise det samme, og beholde livsstilen vi har valgt.
For overvektige som ikke trener, finnes et hav av tilsynelatende fornuftige grunner å dekke seg bak. Som gir sosial aksept. Mangel på tid er en gjenganger.
Om noen derimot prøver å få oss til å akseptere at vektnedgang ikke dreier seg om fysisk aktivitet, men endret kosthold, blir kreativiteten stor og motargumentene mange.
For det vil vi ikke!!

Kostendring må til!

Det tar ikke lenger tid å spise riktig enn feil.

Heldigvis: kostendring virket ikke!

Det oppstår også et nytt problem. Argumentet som vi vil skal være sant – at vi mangler tid, faller bort. Det tar ikke lenger tid å spise riktig enn feil.
Det koster heller ikke mer. Og hele familien kan spise det samme. Så eneste argument som gjenstår er: vi vil ikke endre kosthold.
Ikke engang prøve i fire uker for å få bekreftet om det skulle være sant.
Vel, noen ganger kan presset bli stort, og vi føler vi må bevise at endret kosthold ikke har betydning. Vi kaster oss over de merkeligste slankekurer, kalorirestriksjoner, rare ingredienser, pulver… For skal vi endre kosthold, skal vi gjøre det skikkelig!
Resultat: ned noen kilo, men snart minst like mange opp igjen.
I det minste kan vi nå si at det ikke virket!

Alle som virkelig ønsker å gå ned i vekt bør tilegne seg følgende kunnskap:

  • Overvekt skyldes at kroppen produserer for mye insulin, kroppens fettlagringshormon.
  • Det gir unormal fettlagring, og minimal mulighet til å benytte lagret fett som energi. Fettet settes på sperret konto.
  • Høy insulinproduksjon oppstår når vi spiser raske karbohydrater: sukker, korn, poteter, pasta, ris fruktjuice, frukt.
  • Samt de fleste melkeprodukter. Men smør, faste oster, creme fraiche og rømme er ok.
  • Overvekt oppstår kun hos personer som er disponert, noe som kan forvirre.
  • På 1970-tallet forsto forskere at kroppen også kan omdanne fettfri mat til fett.
  • Det åpnet for ny kunnskap: når blodsukkeret stiger grunnet raske karbohydrater, øker insulinproduksjonen. Et resultat av høyt blodsukker og melkeprodukter.
  • Over tid oppstår insulinresistens, som gjør at det vi spiser omdannes til fett, og lagres.
  • Altså over 40 år siden kunnskapen så dagens lys. Men den har ennå ikke funnet veien til Helsedirektoratet.
  • Ikke alle blir insulinresistente, selv om de spiser det samme.
  • Dette er genetisk betinget, en ny kunnskap.
  • Nyere forskning viser at en stor del av befolkningen har tarmflora som raskt omsetter raske karbohydrater til blodsukker.
  • Dette er genetisk betinget, men har historisk aldri vært et problem da kostholdet tidligere ikke besto av raske karbohydrater og melkeprodukter.

Mye helse i trening, men vekten går neppe ned

Vi må akseptere at vi genetisk er forskjellige, og må gjøre våre valg deretter.

Genetisk forskjellig

Hva betyr dette? At for første gang i historien kan mennesker ikke spise det samme. Vi må akseptere at vi genetisk er forskjellige, og må gjøre våre valg deretter.
Et helsefremmende kosthold er et moderat LCHF-kosthold. Hos mer enn 50 % av befolkningen er det et «must» for optimal helse, men alle vil ha fordeler av slik kost.
Ikke bare overvektige, men også de med kroniske betennelser, som i ledd og muskler, bør gjøre følgende:

  • Utelate alle matvarer som skaper høyt blodsukker og insulinnivå fordi det øker og vedlikeholder betennelser i kroppen.
  • Om betennelsene også har satt seg i fordøyelsessystemet, gjelder ca. 20 % av oss, bør i tillegg følgende tilpasninger gjøres:
  • Alle matvarer som klassifiseres som «høy FODMAP» fjernes inntil betennelsene har blitt reversert/leget.
  • Gradvis vil de flest matvarer kunne fases inn igjen, men aldri raske karbohydrater og melkeprodukter.

Altså må vi igjennom en avvenningsperiode.

Vi blir avhengige

Raske karbohydrater og melkeprodukter har også den egenskapen at de stimulerer hjernens biokjemi slik at vi blir avhengige. For de fleste høres det fremmed ut at naturlig mat – som for menneskekroppen er helt unaturlig – kan stimulere hjernes belønningssystem som narkotiske stoffer. Avhengigheten gjør at vi får abstinens når raske karbohydrater og melkeprodukter utelates. Altså må vi igjennom en avvenningsperiode.
Overgangen til LCHF-kost vil gi utfordringer fordi kroppen må omstille seg. Men de er naturlige og midlertidige.
Hva skjer om vi innerst inne ikke vil endre kosthold?
Jo, vi finner gode grunner til å avslutte LCHF-kostholdet. Jippi – det passer ikke for meg!
Skeptisk? Tenk over dette:
Fakta: når vi trener, øker kaloriforbruket.
Spørsmål: om det meste av ditt kosthold består av kalorier fra karbohydrater, hvorfor tror du at kroppen ved et økt kaloriforbruk vil forbrenne fett, og ikke karbohydrater?
Vil ikke kroppen forbrenne det du spiser?
Fortsatt god påske!

Derfor skal du nyte påskesolen!

Vegetarpåske!

ANNONSE
Del på:
Ranger denne artikkelen